Erik "Väderhatt" Edmundsson
född cirka 849, död cirka 882
Erik "Väderhatt" Edmundsson
f. ca 849

d. ca 882

Sagokung av Sverige

Biografi ] [ Barn ]

f. ca 829
Birka, Björkö
d. ca 859
Birka, Björkö
Kung av Birka


f. före 800
d. ca 815
Kung av Uppsala, Sveakung
Björn "Järnsida" Ragnarsson
f. ca 777 Danmark
Startsida ] [ Register över namn ] [ Register över födelseorter ] [ Register över födelsedatum ]

Erik "Väderhatt" Edmundsson, född cirka 849 i Björkö, död cirka 882 i Björkö. Sagokung av Sverige.

Erik (Edmundsson) Väderhatt

Sagokungar brukar de mytiska historiska kungar kallas, som figurerar i folksagor, hjältesagor, ättsagor och diktning som nedtecknats långt efter att de uppges ha levat, och som inte trovärdigt kan beläggas i samtida skriftliga källor. I vetenskapliga sammanhang behandlas dessa personer inte som historiska utan som litterära. En sagokung kan också vara en kung i en uppenbart uppdiktad saga om ett fiktivt land. En litterär figur är en fiktiv person beskriven i en skönlitterär text. En litterär figur kan baseras på en eller flera personer som faktiskt existerar eller har existerat till skillnad mot en fiktiv figur, som är påhittad, som endast förekommer i någon påhittad historia.

En liten dummy.

Björn Järnsida

son 1 (NB, ordningsföljden är okänd gentemot övriga söner)

Refil Björnsson, fader till Erik Refilsson
son 2

Erik Björnsson var sagokung i Svitjod och en av Björn Järnsidas söner. Enligt Hervarar saga efterträdde han sin far som kung av svearna. Han hade en kort regeringsperiod och efterträddes av sin brorson Erik Refilsson.
Båda Erik Björnssons söner Björn på Håga och Anund Uppsale, skall ha efterträdit Erik Refilsson och samregerat som sveakungar.

Björn på Håga och Anund Uppsale

Anund Uppsale var en sveakung enligt tillägget till Hervarar saga. Han bär tillnamnet Uppsale, och skall ha varit bror till Björn på Håga. Han efterträddes av sonen Erik Anundsson. Försök har gjorts att identifiera honom med den fördrivne kung Anund som förekommer i Vita Anskarii. Här på Geni bär han namnet Erik "Väderhatt" Anundsson, King of Sweden Literary King of Sweden.
Eric Anundsson or Eymundsson was a Swedish fairy tale king, not verified in contemporary sources. The viking "Eric Weatherhat" is commonly considered to be Erik Enundsson or, according to Gesta Danorum, one of Ragnar Lodbrok's sons.

Erik (Edmundsson) Väderhatt var en mytisk sveakung på 800-talet. Tillnamnet Väderhatt refererar till att han alltid hade god vind när han plundrade runt Östersjön. Han beskrivs av Olaus Magnus och av Saxo Grammaticus.

Hans placering i den svenska tronföljden är problematisk. Han anses vara antingen samma person som Erik Edmundsson (namnet på Erik Anundsson i Heimskringla) eller en av Ragnar Lodbroks söner (Gesta Danorum).

Marriage: Unknown

Died: 882

Other names for Erik were Eric of Sweden Emundsson and Erik Eymundsson.
General Notes:
Erik Anundsson (d. 882) is the son of Anund Uppsale in Hervarar saga but is called Eymundsson by Snorri Sturluson. Since the preceeding king is confirmed as Anund by other sources (Rimbert and Adam of Bremen), Anundsson is probably the correct form of the patronym. The Swedish encyclopedia Nordisk familjebok identifies him with the legendary Swedish king Erik Weatherhat.

According to Hervarar saga he was preceded by his father Anund Uppsale and uncle Björn at Hauge and he was succeeded by Björn (III) Eriksson (the father of Eric the Victorious and Olof Björnsson). The Heimskringla relates that Erik died when Harald Fairhair had been king of all Norway for ten years, i.e. 882.

According to both Hervarar saga and Snorri, he fought wars against Harald Fairhair, the founder of the Norwegian kingdom. According to the Heimskringla, Erik was also the king of Westrogothia, Dalia, Bahusia and Wermelandia, but the saga relates that he lost all of those provinces except for Westrogothia to Harald Fairhair.

In the Heimskringla

Snorri Sturluson relates that Erik wanted to make a kingdom for himself as large as that of the Swedish king Sigurd Ring and his son Ragnar Lodbrok (i.e. Raumarike, Vingulmark and Westfold all the way to island of Grenmar). Thus he conquered Vermland, West Götaland and all the land south of Svinesund (modern Bohuslän) and claimed the shores of Viken as his own. He placed Hrane Gautske (Hrane the Geat) as Jarl of the land between Svinesund and Göta älv. In these territories the people accepted Erik as their king.

When King Harald Fairhair arrived at Tunsberg (in Viken, and at the time a trading town) from Trondheim he learnt of this and became very angy. He assembled the ting at Fold and accused the people of treason after which some had to accept his rule, while others were punished. He then spent the summer forcing Viken and Raumarike to accept his rule.

When the winter arrived Harald learnt that the Swedish king was in Vermland, after which he crossed the Ed forest and ordered the people to arrange a feast in his tribute.

The most powerful man in the province was a man named Åke, who had formerly been one of Halfdan the Black's men, and he invited both the Norwegian king and the Swedish king to his halls. Åke had built a new hall instead of his old one, which was ornamented in the same splendid manner, but the old hall only had old ornaments and hangings.

When the kings arrived, the Swedish king was placed in the old hall, whereas the Norwegian king was placed in the new one. The Norwegian king found himself in a hall with new gilded vessels carved with figures and shining like glass, full of the best liquor.

The next day, the kings prepared to leave. Bidding his farewell Åke gave to Harald's service his own twelve year old son Ubbe. Harald thanked Åke and promised him is friendship.

Then Åke talked to the Swedish king, who was in a bad mood. Åke gave him valuable gifts and followed the king on the road until they came to the woods. Erik asked Åke why he, who was his man, had made such a difference between him and the Norwegian king. Åke answered that there was nothing to blame Erik for but that he had got the old things and the old hall because he was old whereas the Norwegian king was in the bloom of his youth. Åke also answered the he was no less the Swedish king's man than the Swedish king was his man. Hearing the words of treason, Erik had no other choice but to slay the impudent and treacherous Åke.

When Harald learnt of this, he pursued the Swedish king until they saw the Swedish king, but then they had arrived at the border of Götaland and considered it best to return. Harald then spent the rest of the autumn killing all the Swedish king's men in Vermland.

In the winter, Harald plundered and burnt in Ranrike. Because of this the Norwegian skald Thorbjörn Hornklofe boasted that the Swedes stayed indoors whereas the Norwegians were out on the sea.

The Norseman's king is on the sea,

Tho' bitter wintry cold it be.

On the wild waves his Yule keeps he.

When our brisk king can get his way,

He'll no more by the fireside stay

Than the young sun; he makes us play

The game of the bright sun-god Frey.

But the soft Swede loves well the fire

The well-stuffed couch, the doway glove,

And from the hearth-seat will not move.

The Gauts (Geats) did not accept this and assembled their forces. In the spring, they put stakes in Göta älv to stop Harald's ships. Harald Fairhair put his ships alongside the stakes and plundered and burnt everything he could reach. The Norwegian skald said of this:

The king who finds a dainty feast,

For battle-bird and prowling beast,

Has won in war the southern land

That lies along the ocean's strand.

The leader of the helmets, he

Who leads his ships o'er the dark sea,

Harald, whose high-rigged masts appear

Like antlered fronts of the wild deer,

Has laid his ships close alongside

Of the foe's piles with daring pride.

The Geats arrived to the ships with a great army to fight king Harald, but they lost after great manfall. Then the Norwegians travelled far and wide in Götaland, winning most of the battles. In one of the battles, Rane Gautske fell. Harald then proclaimed himself the ruler of all land north of Göta älv and north and west of lake Vänern and placed Jarl Guthorm to defend the region with a large force.

Noted events in his life were:
• He was a King of Sweden and Goten.

Erik married.


1 Brian C. Tompsett, Directory of Royal Genealogical (Data

Brian Tompsett

Department of Computer Science

University of Hull

Hull, UK, HU6 7RX

2 Wikipedia (

King of part of Norway for a time, which he lost to Harold

"the fair-haired".

?Eric reigned 850-882.

According to the Foundation for Medieval Genealogy page on Sweden:

Erik was one of two sons of Sigurd Hring.

This is more or less in agreement with the Swedish-language Historiska Personer i Sverige och Norden page on Erik, son of Sigurd Ring (d. 936):äderhatt

Aka: King of Goten.

King of part of Norway for a time, which he lost to Harold

"the fair-haired".

?Eric reigned 850-882.

References: [RFC],[RGD]

Konge i Svitjod. Kilde:

Erik Anundsson (d. 882) er sønn av Anund Uppsale i Hervarar saga, men kalles Eymundsson av Snorre Sturlason. Siden den forrige kongen er bekreftet som Anund av andre kilder (Rimbert og Adam av Bremen), er Anundsson trolig den riktige formen på patronym. Den svenske encyclopedia Nordisk familjebok identifiserer ham med den legendariske svenske kongen Erik Weatherhat.

Ifølge Hervarar saga han var forut sin far Anund Uppsale og onkel Bjørn på Hauge, og han ble etterfulgt av Björn (III) Eriksson (far til Erik Seiersæl og Olof Björnsson). I Heimskringla forteller at Erik døde da Harald Hårfagre hadde vært konge av hele Norge i ti år, dvs. 882.

Ifølge både Hervarar saga og Snorre, kjempet han kriger mot Harald Hårfagre, grunnleggeren av det norske kongedømmet. Ifølge Heimskringla, var Erik også kongen av Westrogothia, Dalia, Bahusia og Wermelandia, men sagaen forteller at han mistet alle disse provinsene unntatt Westrogothia til Harald Hårfagre.

I Heimskringla

Snorre Sturlason forteller at Erik ville lage et kongedømme for seg selv så stort som det av den svenske kongen Sigurd Ring og hans sønn Ragnar Lodbrok (dvs. Romerike, Vingulmark og Westfold hele veien til øya Grenmar). Således han erobret Vermland, Vest Götaland og alt land sør for Svinesund (dagens Bohuslän) og krevde kysten av Viken som sin egen. Han plasserte Hrane Gautske (Hrane det kvad) som Jarl av landet mellom Svinesund og Göta älv. I disse områdene folket akseptert Erik som sin konge.

Da kong Harald Hårfagre kom til Tunsberg (i Viken, og på den tiden et handelsbyen) fra Trondheim han lært av dette og ble veldig angy. Han samlet på ting på Brett og anklaget folk for landssvik etter som noen måtte akseptere sitt styre, mens andre ble straffet. Han tilbrakte sommeren tvinger Viken og Romerike til å akseptere hans styre.

Da vinteren kom Harald lært at den svenske kongen var i Vermland, etter som han krysset Ed skogen og beordret folk til å arrangere en fest i hans hyllest.

Den mektigste mannen i provinsen ble en mann kalt Åke, som tidligere hadde vært en av Halvdan Svarte menn, og han inviterte både den norske kongen og den svenske kongen til sine haller. Åke hadde bygd en ny hall i stedet for hans gamle en, som ble utsmykket i samme strålende måte, men den gamle hallen bare hadde gammel pyntegjenstander og oppheng.

Da kongene ankom, var den svenske kongen plassert i den gamle hallen, mens den norske kongen ble plassert i det nye. Den norske kongen var i en sal med nye forgylt skip utskårne med tall og blanke som glass, full av de beste brennevin.

Den neste dagen, kongene forberedt på å forlate. Budgivning sin avskjedstale Åke ga til Haralds tjeneste sin egen tolv år gamle sønn Ubbe. Harald takket Åke og lovet ham er vennskap.

Da Åke snakket med den svenske kongen, som var i dårlig humør. Åke ga ham verdifulle gaver og fulgte kongen på veien før de kom til skogen. Erik spurte Åke hvorfor han, som var hans mann, hadde gjort en slik forskjell mellom ham og den norske kongen. Åke svarte at det ikke var noe å skylde på Erik for, men at han hadde fått de gamle tingene og den gamle hallen fordi han var gammel, mens den norske kongen var i oppblomstring av sin ungdom. Åke også svarte han ikke mindre den svenske kongens mann enn den svenske kongen var hans mann. Høring ord forræderi, hadde Erik ingen andre valg enn å drepe den frekke og farlige Åke.

Da Harald fikk høre om dette, forfulgte han den svenske kongen før de så den svenske kongen, men da de hadde kommet på grensen av Götaland og betraktet det best å gå tilbake. Harald deretter tilbrakte resten av høsten drepte alle den svenske kongens menn i Vermland.

Om vinteren, plyndret Harald og brent i Ranrike. På grunn av dette det norske skald Thorbjörn Hornklofe skrøt av at svenskene holdt innendørs mens nordmennene var ute på havet. The Norseman konge er på sjøen, Tho 'bitre vinterlig kaldt det være. På den ville vifter med julen holder han. Når våre livlig kongen kan få sin vei, Han vil ikke mer ved bålet oppholdet Enn den unge solen, han gjør oss spille Spillet i den lyse solguden Frey. Men den myke svensken elsker godt ilden Den godt stappet sofaen, det doway hansken, Og fra åren-setet ikke vil flytte.

Den Gauts (Geats) godtok ikke dette og samlet sine styrker. I løpet av våren, legger de eierandeler i Göta älv for å stoppe Haralds skip. Harald Hårfagre la sine skip langs staver og plyndret og brente alt han kunne nå. Den norske skalden sa om dette:

Kongen som finner en lekker fest, For kamp-fugle-og prowling dyr, Har vunnet i krig den sørlige landet Som ligger langs havets strand. Lederen av hjelmer, han Hvem fører sine skip o'er mørke havet, Harald, som høy-rigget master vises Som antlered fronter av vill hjort, Har lagt sine skip tett sammen Av fienden er hauger med dristige stolthet.

Det Geats kom til skipene med en stor hær for å kjempe kong Harald, men de tapte etter fantastisk manfall. Da nordmennene reiste vidt og bredt i Götaland, og vant de fleste slagene. I en av kampene, falt Rane Gautske. Harald deretter proklamerte seg som hersker over alt land nord for Göta älv og nord og vest for innsjøen Vänern og plassert Jarl Guttorm å forsvare regionen med en stor styrke. Noterte hendelser i hans liv var: • Han var konge av Sverige og Goten. Kilde:

Alternate Dates of Death:
Kung av Götar och Svear. Sveriges första konung. (Källa: C. M. Munthe, Vore Fælles Ahner, Gustav E. Raabe, Cammermeyers Boghandel.)

Erik Emundsson, kan även ha kallats för Erik Väderhatt. Tillnamnet syftar då på att han hade god vind under sina vikingatåg på andra sidan östersjön. Erik som regerade i slutet av 800-talet var enligt Ynglingasagan också kung över Västergötlands, Dalsland, Bohuslän och Värmland. Enligt samma saga förlorade han allt detta utom Västergötland till Harald Hårfager när denne enade Norge. Om Harald 'Hårfager' heter det, att han, genast efter mötet i Wermland med Erik Edmundsson 'Wäderhatt' och kalaset hos Åke Bonde, underlade sig hela det landet.

Torgny lagman tog till orda och sade: 'Annorlunda är nu sveakungars sinnelag än det förr haver varit. Torgny, min farfader, mindes Uppsalakungen Erik Emundsson och sade om honom, att medan han var i sin lättaste ålder hade han var sommar krigshär ute och lade under sig Finland, Kyrialand, Estland, Kurland och många andra länder i öster; dock var han icke så högmodig att han ej ville lyssna till de män som hade något viktigt att framställa för honom. (Källa: Den svenska historien sid 80, Alf Henriksson) N3rg_6&sig=gglC-tXdNmlC45xadvY12gcDSeQ&hl=fi&sa=X&ei=dxhaVcD9HoadsgGtpYGIDQ&ved=0CE8Q6AEwCDgK#v=o nepage&q=Erik%20V%C3%A4derhatt&f=false

Erik Edmundson was King of Sweden .

Björn "den gamle" Eriksson, född 868, död cirka 956

Denna sida är skapad med datorprogrammet Holger8 2017-05-13